Den dagen da håret brakk

Premiere15. jan 1993
Produsert avHålogaland Teater
Basert påDen dagen da håret brakk av Terje Nordby
MålgruppeVoksne
Antall hendelser45
SpråkNorsk
UttrykksformerTeater, Farse
Spilleperiode15. jan 1993  
NettstedHålogaland Teater,

Om Den dagen da håret brakk

Den dagen da håret brakk (1993) var en produksjon av Hålogaland TeaterDen dagen da håret brakk var basert på en farse med samme tittel av Terje Nordby. Skuespillet ble skrevet i Venezia, med hjelp fra Dario Fo og Franca Rame. Produksjonen ble spilt på restauranten Borti Natta.

Regissør var Frode Rasmussen.

Les mer

Medvirkende

Vis mindre

Vis alle

Spilleplan

  • Images (0)
  • Video (0)
  • Audio (0)
  • Files (0)

Presseomtale

Erling Steenstrup, dato ukjent, NRK:
"Det kan lages ganske så bitanes støkka som høgg tak i dæ når det gjeld kjønnslivet ditt og industrien rundt det. Det har ikkje Hålogaland Teater gjort. En helt annen sak e at det e søkkanes artig å sette på kafe og flire sæ skakk av gode skuespellera som spelle revy om det samme tema."

Mer om Den dagen da håret brakk

Den dagen da håret brakk handlet om dobbeltmoral. Gjennom beskrivelser av tiltrekning, kjærlighet og seksualitet blir død og vold faretruende elementer.

Scenografene Line Hvalbye og Anna Karin Rynander brukte blant annet videoinstallasjoner i sin scenografi. Det hadde ikke tidligere vært gjort av Hålogaland Teater.

Terje Nordby skrev blant annet følgende i artikkelen Miraklet på Bjølsen. Tanker rundt et møte med Dario Fo, i Norsk dramatisk årbok 1998:
"Høsten '83 hadde vi [...] et innbitt, men uklart mål. Vi ville treffe Dario Fo og lære av ham, med et prosjekt som forhåpningsfullt skulle utvikle seg til et teaterstykke. Utgangspunktet var en tekst jeg hadde skrevet med basis i en felles tema- og rammeide som dreide seg om en intrige i et landskap av prostitusjon og pornografi. [...] Resultatet var altså et førsteutkast til et teaterstykke, en slags tragisk farse, temmelig regelbundet og kronologisk oppbygget. Detaljene husker jeg ikke, og manuset ble gjenglemt på en eller annen togstasjon i Nord-Italia. Men da hadde samarbeidet med Fo tatt av. Historien var på full vei inn i andre sfærer.

Praktisk fungerte hans superviserende funksjon slik: Vi traff ham til verbale arbeidsøkter på restauranter og i hotellresepsjoner rundt steder der han turnerte: Padova, Monfalcone, Trieste og andre byer i Nord-Italia. Han kommenterte historien, kritiserte og foreslo alternative løsninger. Etter første dag synes vi han utelukkende hadde sagt geniale ting. Vi gikk derfor til andre dag med stor glød. Da hadde han glemt alt han hadde sagt dagen før, og når vi minte han på det syntes han det var trivielt og hadde større glede av å fabulere fullstendig på nytt. Nå synes vi dette nye var genialt, det forrige hadde i grunnen ikke vært fullt så genialt når vi hadde tenkt oss om.

[...]

Våren 1984 reiste jeg til Oslo og låste meg inne alene i en lånt leilighet for å skrive ferdig manuskriptet. [...] Jeg satt på Bjølsen og skulle krone denne prosessen med norsk dramatikk av en helt ny ukjent type. Det ble for mye. Jeg var lammet. [...] Plutselig fikk jeg en ubendig trang til å skrive et stykke likevel, et annet stykke. Jeg begynte å skrive mitt eget stykke, slik jeg lystet og uten tanke på å prestere noe annet enn det som jeg der og da syntes var interessant. Figurene begynte å leve sitt eget liv og jeg lot dem gjøre det. Det tok 24 timer inkludert matpauser.

[...]

I ettertid skjønte jeg at jeg hadde lært av Dario Fo det viktigste noen har lært meg: Å gi opp å forsøke å skrive etter en viss standard, enten standarden er bestemt av publikum, et politisk program, teatersjefen, markedet, lommeboka, tidens smak, gruppa, kritikerne, Kulturrådet eller fascinasjonen for et dramatisk idol."

(Teksten er gjengitt med tillatelse fra Terje Nordby.)

KILDER:

Hålogaland Teater, ht.tr.no, 01.06.2013, http://www.ht.tr.no/index.php/theatre/showview?iShowID=9 /     26.06.2107, http://halogalandteater.no/produksjon/den-dagen-da-haret-brakk

Terje Nordby, Miraklet på Bjølsen. Tanker rundt et møte med Dario Fo, i Norsk dramatisk årbok 1998