Leave.Two.House

Premiere26. sep 2012
Produsert avzero visibility corp.
CoprodusenterDansens Hus
MålgruppeVoksne
UttrykksformerDans, Samtidsdans
Spilleperiode26. sep 2012  
Nettstedzero visibility corp.

Om Leave.Two.House

Leave.Two.House (2012) er en danseproduksjon av zero visibility corp.

Les mer

Medvirkende

Vis mindre

Vis alle

Øvrige medvirkende

Musikk: Elegi, Svarte Greiner, Deaf Center, Kreng, COH, BLIR, Hildur Gudnadottir, Purcell

Spilleplan

  • Images (0)
  • Video (0)
  • Audio (0)
  • Files (0)

Mer om Leave.Two.House

På hjemmesiden til zero visibility corp. står det blant annet følgende om Leave.Two.House, tekst av Siren Leirvåg:

"To kvinner sitter foran en dør i et rom, avstengt med en bakvegg og med ansiktene mot publikum. Hver av dem sitter på krakker foran en dør midt på bakveggen. Dørens utforming gir et ambivalent inntrykk av både å være lukket inne og ikke komme ut, og å være lukket ute å ikke komme inn. På toppen av bakveggen sitter 20 utstoppede kråker.

Plasseringen av kråkene, akkurat i denne gråsonen mellom en utside og et innside, forsterker opplevelsen av en romlig tvetydighet eller ambivalens. Kråkene sitter på terskelen mellom inne og ute, mellom her og der, mellom det faktiske og det oppfattede. Det er mange krakker i rommet. Har flere mennesker vært her, og så gått? Vi hører fottrinn fra den andre siden av døren. Kommer noen for å hente dem ut? Prøver noen å nå dem?

Kvinnene kan i utgangspunktet se ut som tvillinger: identiske kostymer, en lys og en mørk. Man kan også se på dem som et et splittet selv, som to sider av den samme personen. Kan de gå ut? Vil de gå ut? Midtveis i forestillingen er der en vidunderlig vakker scene der kvinnene sitter tett inntil døren, med bare rygger mot oss, nakne og sårbare, men samtidig sterke og muskuløse. Den ene snur seg og ser på oss. Vi hører spor av remember me – remember me (Purcell, Dido's Lament). Det er som hun ber om å bli husket, og at det er vi som husker: Vår kollektive forglemmelse, alle historiene og tragediene vi etterlater bak lukkede dører.

Senere i forestillingen er der en ny sterk scene der kvinnene forsøker å bygge en skillevegg, en barriere i rommet, ved bruk av krakkene. Prøver de å unnslippe en side av seg selv, å bli hele og ett med seg selv? Umulig. Raskt tar de barrieren ned igjen.

To utstoppede svarte ravner sitter på en krakk. Den gamle norrøne gudesagaen forteller at Odin hadde to ravner. De het Hugin og Munin, med betydningen 'tanke' og 'minne'. Hver morgen fløy de ut i verden og merket seg hva som skjedde, før de fløy tilbake til Odin for å fortelle hva de hadde sett og hørt:

'Hugin, den som tanker eter, som en sulten ulv blant får.
Munin etter minner leter, de tapte sagaers år.'

Kan dette være et bilde på de motsigende kreftene vi observerer i og imellom de to kvinnene? Er det dette minner er skapt av? Tanke og følelse, refleksjon og oppfatning - i en uendelig, rituell lek.

Kvinnene går tilbake til sine opprinnelige posisjoner på krakkene. Skjedde ingenting, var alt en drøm, plassert midt mellom det faktiske og det oppfattede? Det understreker det ritualistiske aspektet ved forestillingen som helhet: det tvetydige rommet, en ekte og abstrakt krisetilstand, en terskelopplevelse: Både nært og langt unna, livet og døden. Har kvinnene eksistert innenfor en tidsramme, for en annen, for å finne seg selv på terskelen av å bli glemt?"

Leave.Two.House av zero visibility corp. ble støttet av Utenriksdepartementet (reisestøtte-Scenekunst).

zero visibility corp. er støttet av Norsk kulturråd 2009-2012 og 2013-2016.

Kilde:

zero visibility corp., zerovisibility.no, 07.09.2012, http://www.zerovisibility.no/performancesschedule/leavetwohouse