Ad astra

Premiere18. jan 2007
Produsert avDet Norske Teatret
Basert påAd astra av Karin Boldemann
MålgruppeVoksne
SpråkNynorsk
UttrykksformerTeater, Enakter, Monolog
Spilleperiode18. jan 2007  
Spilletid1 t 20 minutter, uten pause
NettstedDet Norske Teatret

Om Ad astra

Ad astra (2007) var en teaterproduksjon av Det Norske Teatret. Ad astra var en norgespremiere basert på et skuespill av Karin Boldemann med samme tittel. Forestillingen ble satt opp på Det Norske Teatrets Prøvesal (Scene 3).

Regissør var Sigve Bøe.

Henny Moan spilte Ei eldre kvinne. Dette var hennes avskjedsforestilling som fast ansatt skuespiller på Det Norske Teatret.

Les mer

Medvirkende

Vis mindre

Vis alle

Spilleplan

  • Images (0)
  • Video (0)
  • Audio (0)
  • Files (0)

Presseomtale

Rygg, Elisabeth (20.01.2007). Minner under stjernehimmelen.  I Aftenposten, aftenposten.no, 03.01.2012, http://oslopuls.aftenposten.no/?service=redirect&sourceid=1609560:
"Henny Moan drar lasset i sin siste opptreden som ansatt ved Det Norske Teatret. Det er lett å se at hun har et sterkt forhold til teksten, som hun også har oversatt med sans for det poetiske språket. Og kvinnen i stolen, som trekkes mot stjernene, gjør inntrykk. Dette er et erindringsspill som fort kan bli høystemt og sentimentalt i uttrykket. Men her holdes det fint innenfor grensene. Teaterveteranen har fått med seg en fersk kollega. Kim S. Falck-Jørgensen dukker opp i korte sekvenser, som et minne eller en medhjelper i ensomme stunder. Sammen skaper de en klar forestilling om den menneskelige tilværelsen på jorden og de evigvarende spørsmålene under himmelen."

Elisabeth Leinslie, Stjernehimmelens trøst, Norsk Shakespeare- og Teatertidsskrift nr. 1/2007:
"Ad Astra er fortellerteater, Moan forteller og går en sjelden gang i dialog med Falck-Jørgensen. Andre sceniske virkemidler er nærmest fraværende – bortsett fra stjernehimmelen, to gamle (men velholdte) stoler, et rundt salongbord, klassisk musikk og en skjerm hvor illustrerende bilder projiseres. En ujålete enkelhet preger forestillingen både visuelt og auditivt. Spillet er teatralt, men allikevel stillferdig og rensket for fakter og store utbrudd. Det er lagt vekt på teksten og det varme vennskapet mellom de to karakterene. [...] Disse grepene gir teksten størst oppmerksomhet. Selv Moan forsvinner tidvis i teksten, og blir mer en bærer av dramatikken enn en karakter i klassisk forstand. Denne form for fortellerteater fungerer bra når man har med en virkelig sterk tekst å gjøre, men slik jeg oppfatter Boldemanns monolog så bærer den ikke en slik regiløsning."

Mer om Ad astra

På Det Norske Teatrets hjemmesider ble handlingen i Ad Astra beskrevet slik:

"Ei eldre kvinne som sit og undrar seg over jordelivet og stjernehimmelen, får besøk av ein ung mann. Kven er han? Kva vil han henne? Har ho kanskje møtt han før? Er han verkeleg? Langsamt går det opp for henne at det er Dan, bror til hennar første, håplause kjærleik. Men kvifor han? Og kvifor kjem han no? Han har jo vore død i over seksti år... Eit liv passerer revy, med både døde og levande tilstades."

Ad astra er latin og betyr "til stjernene".

Kilde:

Det Norske Teatret, detnorsketeatret.no, 03.01.2012, http://www.detnorsketeatret.no/Default.aspx?Tabid=65&PlayId=181