Walk Cat, Walk!

Walk Cat, Walk! av Tore Vagn Lid/Transiteatret-Bergen var tredje episode av teaterføljetonen To be continued...

Hvem er det egentlig som ber 'katten' om å gå? Tore Vagn Lid/Transiteatret-Bergen tok et oppgjør med en moderne kroppskultur. Hvilke krefter er det som setter 'standarden' som tvinger klesstørrelsene nedover og gjør det anorektiske til det vakre? Teaterets kritiske spørsmål ble samtidig til et spørsmål rettet mot kunsten og kunstneren selv. Slik ble Walk Cat, Walk! på sett og vis til et teater om Teateret. Eller sagt på annen måte; til et teater som vender seg kritisk mot seg selv.

Informasjon

(Objekt ID 2121)
Objekttype Produksjon
Premiere 20. feb. 2002
Produsert av Transiteatret-Bergen
Publikum Voksne
Emneord Teater, Musikkteater
Spilleperiode 20. feb. 2002  
Spilletid 1 time
Nettsted Transiteatret-Bergen

Krav til spillested

Minste scenebredde 7m
Største scenebredde 10m
Minste scenedybde 7m
Største scenedybde 10m
Minste takhøyde 4m
Største takhøyde 6m
Krav til lys 24 kanalers programerbart lysbord + 6 spot/profilkastere, 4 parkanner, 2 horisonter, 8 fresnell (100
Krav til lyd Standard PA med CD spiller / + DVD spiller/ + Videoprojektor
Blending Ja
Opprigg 450 Minutter
Nedrigg 60 Minutter
Publikum 200
Andre - Stykket egnes best til spill i standard utrustet kulturhus/teaterscene.- Det må settes av 4 plasser for fiolinist og girtarist, som plasseres i publikumsrekken.-Et godt stemt klaver/piano eller flygel
Les mer

Walk Cat, Walk! av Tore Vagn Lid/Transiteatret-Bergen så på sammenhengen mellom kultur og kroppskultur, mellom kunstsfære og motesfære. Hvor fokusert og selvbevisst er kunsten, eventuelt kunstneren sitt blikk på seg selv. Er parallellen mellom kunstarena og catwalk relevant? I en forestilling av bruddstykker, som sceniske variasjoner over et tema, ble det lett etter forbindelsen mellom catwalken og scenen, mellom modellen og filmstjernen. Når rampelyset ble satt på, var det derfor kunstens, glamorens og kulturindustriens egne skyggesider som ble lyst opp.

Tore Vagn Lid/Transiteatret-Bergen arbeider med det klassiske teaterspråket, men kvesser det om til et redskap som viser visshet og kjennskap til teaterarv og samtidens brede spekter av teateruttrykk. Skuespilleren som stilisert, rytmisk og sterkt fysisk aksjonist i teater som etterlater rom for spørsmål, engasjement og erkjenning, viser referanser til både russisk avantgarde innenfor teateret og Brechts instrumentering av teateret som politisk redskap.

Kompaniets ambisjonar strekker seg tydelig utover det å være et alternativ til det etablerte. Bak produksjonene ligger et engasjement og et fokus som uttrykker viljen til å skape teaterforestillinger med en fot i, og med krass kommentar til samtiden. Både politisk, kulturelt og kunstnerisk er Transiteatret potent teater som ikke lenger viser seg bare å være et alternativ.

Kilde:

DTS, danseogteatersentrum.no, 01.08.2010, http://www.danseogteatersentrum.no/sck/members.shtml?lang=nor&sam=&cat=&gen=&cou=&cri=transiteatret&aid=51&prid=2&act=prod

Medvirkende (12)
Navn Rolle
Tore Vagn Lid – Dramatiker
Tore Vagn Lid – Regi
Tore Vagn Lid – Dramaturg
Tor Christian Faugstad Bleikli – Skuespiller
Camilla Skrede Johannessen – Skuespiller
Elisabeth Lahr – Skuespiller
Camilla Skrede Johannessen – Danser
Eli Hydle – Musiker (fiolin)
Tore Vagn Lid – Musiker (gitar)
Karianne Søvik Stangenes – Musiker (piano)
Trine Thom Moe – Tekniker
Ketil Moland Olsen – Tekniker
Spilleplan
24. mar. 2002BIT Teatergarasjen, Norsk Dramatikk Forestilling
23. mar. 2002BIT Teatergarasjen, Norsk Dramatikk Forestilling
22. mar. 2002BIT Teatergarasjen, Norsk Dramatikk Forestilling
21. mar. 2002BIT Teatergarasjen, Norsk Dramatikk Forestilling
20. mar. 2002BIT Teatergarasjen, Norsk Dramatikk Forestilling
20. feb. 2002 Urpremiere
Presseomtale

Tor Dishington Johansen, 10.05.2002, Morgenbladet [Oslo]:

"Men det er tent et lys i norsk teater, og det er tent i Bergen. Med sine to siste oppsetninger, Opus 1 - Maktens anatomi og Walk Cat, Walk!, har friensembelet Transiteatret satt en ny standard. (...) Teaterets intellektuelle ansvar"

T. Jonas, 2004, Ålesund Teaterfestival:

"Samtidig som vi lar oss forføre av kunsten blir vi konstant påminnet kunstens konstruksjon. Når det gjennomføres på en så velkomponert og raffinert måte som Transiteatret makter å gjøre det, blir denne dobbeltheten svært lett å akseptere, og gjør opplevelsen av et veldreid og viktig teaterstykke fullkommen."

Elke Van Campenhout, 01.02.2004, Etcetera nr.90 [Brussel-Belgia] (Junge Hunde-festivalen i Antwerpen #5, 12.2003. oversatt av Thuestad, T.):

"Gjennom en innovativ bruk av dagens løpske kommersielle formater, samt hastige magiske mellomscener, har Walk Cat,Walk! blitt en teatralsk spissfindig og analytisk skarp forestilling."

Knut Ove Arntzen, 30.12.2003, Pop-kultur og teatrets kritiske potensiale: Transiteatrets Walk Cat, Walk!, Norsk Shakespeare og teater-tidsskrift nr.? [Oslo]:

"I slike posisjoner ser vi hvordan det er mulig å knytte an til den klassiske avantgardekulturen, det være seg Mejerhold, Majakowskij eller en Antonin Artaud som ville styrte teksthierarkiet i europeisk teater, men uten dermed å avskaffe teksten; bare likestille den med de øvrige sceniske virkemidlene. I dette ligger det kunstneriske kritiske potensialet som Tt-B har vært med å leve ut i en forestilling som Walk Cat, Walk!."