Drapene i Aalst

Drapene i Aalst tok utgangspunkt i den autentiske hendelsen i den belgiske småbyen Aalst, der et ektepar ble stilt for retten, tiltalt for å ha drept sine to barn mens de bodde på et hotell i byen.

Tekstmaterialet i Aalst er hentet fra transkripsjoner fra deler av rettsaken mot ekteparet som sto tiltalt. Etter det belgiske teaterkompaniet Victorias iscenesettelse av teksten, har Aalst blitt spilt i flere europeiske land, blant annet i Norge. Den belgiske regissøren Pol Heyvaert skrev forestillingsteksten i samarbeid med dramatiker Dimitri Verhulst.

Den norske versjonen ble spilt under navnet Drapene i Aalst i regi av Per Olav Sørensen og med Ane Dahl Torp og Aksel Hennie i rollene som de unge foreldrene Kathy og Kurt.

På POS Theatre Companys hjemmesider står det blant annet følgende om produksjonen Drapene i Aalst:

"For ti år siden ble verden rystet av at et ung foreldrepar i byen Aalst i Belgia tok livet av sine to små barn før de selv forsøkte å begå selvmord. Saken fikk sensasjonelle oppslag og de ble framstilt som monstre i media. Teaterstykket Drapene i Aalst er basert på forhørene av og rettsaken med de to foreldrene.

Vi lever i en tid hvor media teppebomber oss med sensasjonelle drapshistorier, den ene frykteligere enn den andre. "Orderud", "Josef Fritzl", "Columbine", "trippeldrapet i Tromsø", "knivdrapet på 17-trikken" - vi trenger ikke si mer. Drapssakene er en del av vår felles bevissthet. 

Drapene i Aalst er definitivt en del av Belgias nyere historie. Få drapssaker i den fransk og flamsk-talende delen av Europa har fått større oppmerksomhet. Men hvorfor gjøre et teaterstykke av en så uhyrlig forbrytelse det er å ta livet av egne barn? Blir ikke teatret en del av den underholdningskulturen som overflatisk surfer på drap?

Grunnen til at POS Theatre Company vil gjøre dette stykket er todelt. Vi vil forsøke å komme under sensasjons-oppslagene - og den sensasjonelle underholdningen. Teaterstykket er adskillig vondere å forholde seg til. I tillegg framstiller media gjerningsmennene i slike saker som monstre. Det er de ikke, de er mennesker med et sett av helt andre tanker og oppfatninger av virkeligheten enn normalt. Og det er viktig å få innblikk i dette tankesettet for å kunne oppdage og unngå slike uhyrligheter før det er for sent."

KILDER:

Anmeldelse Dagbladet, Lillian Bikset, "Rystende realisme", 05.09.09, http://lillianbikset.blogspot.com/2009/09/september-2009-drapene-i-aalst.html

POS Theatre Company, postheatrecompany.com, 08.02.2012, http://postheatrecompany.com/

Wikipedia, wikipedia.org, 30.12.2010, http://en.wikipedia.org/wiki/Aalst_(play)

Hålogaland Teater, halogalandteater.no, 08.08.2017., http://halogalandteater.no/produksjon/2010/drapene-i-aalst

Anmeldelse Dagbladet, Lillian Bikset, "Rystende realisme", 05.09.09, http://lillianbikset.blogspot.com/2009/09/september-2009-drapene-i-aalst.html:

"Drapene i Aalst er viktig teater fordi det viser oss en virkelighet vi skulle ønske ikke fantes (...) At skadde mennesker skader andre mennesker, er ikke et mysterium. At den som er ødelagt blir destruktiv er ofte bevist. Drapene i Aalst har dette som utgangspunkt, og gjennom forestillingen bekreftes det på ny. Kurt og Kathy er ikke monstre. De er ikke dumme. De er ødelagte, og med sin egen ødelagte logikk tar de det valg de tror de må. Ungene må ikke tas ifra dem. Ergo må ungene dø. Skuespillerne er samstemte i sitt spill. De bruker den samme dempede tonen, den samme nummenheten som avdekker følelser som er for store til å snakkes om. Sørensen skal ha ros for å ha klart å holde Drapene... så ribbet. Oppsetningen er uten effekter, og det gjør den effektfull. Her finnes ikke et overflødig ord eller en overflødig bevegelse. Vi må selv fylle de hull som finnes i historien. Det som gjør Drapene i Aalst så sørgelig, rystende realistisk er at akkurat det ikke er vanskelig. At tragedie føder tragedie vet vi allerede."

• Natt&Dag-Prisen. Årets Beste 2009 - Årets Scenekunst Oslo 2009
• Natt&Dag-Prisen. Årets Beste 2009 - Årets Scenekunst Oslo 2009