Fru Larsen

et tilstandsdikt

Fru Larsen (1986) var en soloproduksjon av Sampo Teater.

Regissør var Mette Brantzeg.

Med Anitta Suikkari.

Informasjon

(Objekt ID 10469)
Objekttype Produksjon
Premiere 2. des. 1986
Produsert av Sampo Teater
Publikum Voksne
Antall hendelser 18
Emneord Teater, Solo
Spilleperiode 2. des. 1986  

Krav til spillested

Blending Ja
Les mer

KILDE:

Sampo Teaters privatarkiv. Giver: Anitta Suikkari, 15.05.2009.

Medvirkende (8)
Navn Rolle
Mette Brantzeg – Manus
Anitta Suikkari – Manus
Mette Brantzeg – Regi
Mette Brantzeg – Koreografi
Roy Knudsen – Musikk
Casper Evensen – Scenografi
Roy Knudsen – Lyddesign
Anitta Suikkari – Skuespiller (Fru Larsen)
Spilleplan
22. nov. 1987 kl. 21:00 – Lillescenen, Kulturhuset i Tromsø Forestilling
21. nov. 1987 kl. 18:00 – Lillescenen, Kulturhuset i Tromsø Forestilling
20. nov. 1987 kl. 21:00 – Lillescenen, Kulturhuset i Tromsø Forestilling
19. nov. 1987 kl. 21:00 – Lillescenen, Kulturhuset i Tromsø Forestilling
15. nov. 1987Teateretasjen i Avant Garden , Rosendal Teater Forestilling
13. nov. 1987Teateretasjen i Avant Garden , Rosendal Teater Forestilling
12. nov. 1987Teateretasjen i Avant Garden , Rosendal Teater Forestilling
7. des. 1986Bikuben Teater, Bikuben Musikkteater Forestilling
6. des. 1986Bikuben Teater, Bikuben Musikkteater Forestilling
5. des. 1986Bikuben Teater, Bikuben Musikkteater Forestilling
2. des. 1986Bikuben Teater, Bikuben Musikkteater Urpremiere
Presseomtale

Elisabeth Rygg, Kvinne i vakuum, 04.12.1986, Arbeiderbladet [Oslo]:
"... en bemerkelsesverdig forestilling. [...] en ganske skremmende skildring av kvinnen av i dag, av krisesituasjon og uforløste ressurser. [...] Regien er tett og nær og følger opp Suikkaris særpregede, ærlige spill. Roy Knudsens lydbilde får en sentral plass og legger seg oppunder hver stemning i spillet. [...] Et besøk i Bikubens bakgårdsscene i Inkognintogaten gir tilskueren en liten betydelig time."

Lars Elton, "Fru Larsen" - et fyrverkeri av vitalitet, 05.12.1986, Morgenbladet [Oslo]: 
"De har valgt en frekt naken, men befriende deilig scenografi: Kun en rull hvitt papir som henger fra taket, trukket utover gulvet i det nakne rommet. [...] jeg ble sittende å måpe over hva denne skuespillerinnen hadde fått til [...] godt understøttet av Roy Knudsens efterhvert svært så undergangsmettede musikk. [...] Anitta Suikkaris scenesprog rommer et bredt register, fra det fysisk storslagne til de mest finstemte mimiske detaljer. Hun er enkelt og greit en opplevelse."