Einar Dahl

Født12. jan 1951
FunksjonerRegissør, Scenograf
NasjonalitetNorsk
KjønnMann
Eposteinar.dahl5@getmail.no
NettstedScenograf Einar Dahl

Om Einar Dahl

Einar Dahl (Født i Oslo 12. januar 1951) er en norsk scenograf og regissør. Dahl arbeidet på Nationaltheatret som teatermaler i to år før han studerte maleri ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole i Oslo. Etter to år som frilanser dro han til Kunstakademiet i Krakow (Polen) med statlig utvekslingsstipend for å studere ved scenografiavdelingen på Kunstakademiet. For så å returnere til Oslo som frilanser og senere som fast ansatt scenograf på Riksteatreti 19 år (1976 -1995). Siden 1995 har Dahl arbeidet som frilansscenograf og regissør.

Les mer

Medvirkende i

Vis alle

  • Images (0)
  • Video (0)
  • Audio (0)
  • Files (0)

Mer om Einar Dahl

Einar Dahl vokste opp på Eiksmarka som 3. generasjon Osloborger. Fra han var 5 år ble Dahl tatt med på teater av foreldrene sine, han så alt som var av barneteater på Osloscenene, og senere også alt av voksenproduksjoner. Han har også reist mye internasjonalt og sett teater som har inspirert ham i eget arbeid. Dahls praktiske teatererfaring startet i forbindelse med skoleproduksjoner på Steinerskolen.

Historie var Dahls favorittfag på skolen, han interesserte seg spesielt for stilhistorie. Da han gikk i 6. klasse fikk moren arbeid i administrasjonen på Edderkoppen Teater. Gjennom å vanke på teatret fikk Dahl et innblikk i hvordan man arbeidet med stil. Det var i den forbindelse han fikk øynene opp for scenografifaget.

På Eikeli Høyere skole fikk Dahl sin første praktiske erfaring med scenografiarbeid. Gjennom en skoleforestilling hvor han var scenografiassistent, og senere hvor han var scenograf sammen men John Kristian Alsaker (som senere også ble scenograf). Einar Dahl var faglig sterk men kjedet seg på realskolen. Han ønsket å arbeide på et teater. Dahl sluttet derfor på Eikeli – han tok aldri artium.

Året var 1967; Einar Dahl hadde sluttet på Eikeli Høyere skole, vært på sommerskole i England og var nå fast bestemt på å komme seg inn i norsk teater. Edderkoppen hadde gått konkurs, så moren arbeidet ikke der lenger, så der hadde han ingen kontakter. Da fikk han vite at bestevennens far hadde vært ungdomsvenn med den nye teatersjefen på Nationaltheatret, Arild Brinchmann. I en alder av 16 år troppet Dahl selv opp på teatret for å spørre om jobb. Brinchmann sendte han videre til Per Schwab som var sjefscenograf på den tiden. Til Dahls hell var en av medarbeiderne på Malersalen blitt sykmeldt samme dag og han fikk steppe inn.

Einar Dahl ble på Nationaltheatret i to år, 1967-1969. I begynnelsen var arbeidsoppgavene å rydde og vaske. På den tiden var rollene i teatret ikke knyttet like strengt til profesjoner som i dag. Så etter en tid fikk han mer ansvar; male scenografi, tolke scenografens skisser for snekkerne, og ble til slutt scenografiassistent.

Denne tiden var en brytningstid for Nationaltheatret. Tre generasjoner scenografer med ulike tilnærminger arbeidet sammen. Christian Stenersen (som hadde vært der siden 30-årene), Per Schwab, og Guy Krohg som representerte den nye generasjonen. Dahl lærte av alle, men spesielt Guy Krohg ble en viktig person for hans karriere. Krohg var inkluderende og støttende, han lærte Dahl alt han kunne om teater og med tiden gjennomførte de flere samarbeid: bl.a. Den likesæle og MenneskerøystaDet Norske Teatret i 1974.

Etter to år på Nationaltheatret kom Dahl inn på malerlinjen på Statens Håndverk- og Kunstindustriskole. Han arbeidet deretter som frilanser sammen med Guy Krohg. Hans første selvstendige scenografiarbeid var med Scene 7 i 1974  Skinken Nøff og Grynta som ikke ville bli julebord.

Etter anbefalinger fra Guy Krohg og Kirsten Sørlie fikk Einar Dahl, i 1974, statsstipend for å studere scenografi på Kunstakademiet i Krakow. Studentutveksling til Øst-Europa var vanlig på den tiden. Spesielt mellom Norge og Polen, og Norge og Tsjekkoslovakia. Året i Krakow ga Dahl mange nye impulser om scenografi og teater. I Polen var scenografi en mer integrert del av en teaterproduksjon enn i Norge.

Spesielt Konrad Swinarski ble viktig for Dahl dette året. Swinarski var en av Brechts siste elever og på midten av 70-tallet var han en av Polens største regissører. I ett år arbeidet Dahl sammen med Swinarski på Woyzeck. Swinarski var ikke redd for å ta opp vanskelige temaer, han var heller ikke opptatt av skjønnhet (slik mange scenografer var på den tiden), også hans metode om alltid å tenke motsatt av det man først tenker skapte mange interessante uttrykk som Dahl lot seg inspirere av. Swinarski mente Dahl burde bli regissør, men Dahl valgte å følge karrieren som scenograf. Først 20 år senere gjennomførte Dahl sin første regijobb.

Da Einar Dahl kom tilbake fra Polen begynte han å arbeide frilans. Hans første produksjon var Tribadernas natt i 1976 på Det Norske Teatret, deretter fulgte tre produksjoner til på Det Norske Teatret. Sven Erik Brodal var teatersjef og hans kone, Gudrun Waadeland var teatersjef på Riksteatret. Waadeland så hva Dahl gjorde på Det Norske Teatret og engasjerte han som scenograf for Hærmennene på Helgeland i 1976. I løpet av produksjonsperioden ble han tilbudt fast ansettelse som scenograf. På den tiden var det vanlig med mange fast ansatte kunstnere ved teatrene. Man ønsket å jobbe sammen som et ensemble over tid.

I løpet av årene på Riksteatret hadde teatret to teatersjefer; Gudrun Waadeland (1975-1987) og Anne Gullestad (1988-1994). Dette ble to viktige personer i Dahls karriere. Teatersjefene hadde to veldig forskjellige tilnærminger til arbeidet: Waadeland videreførte den gamle folkeopplysningstanken fra 50-årene. På repertoaret hadde hun alltid gamle klassikere, gjerne norske klassikere og barneteater. Gullestad derimot var mer utadrettet og tok inn impulser fra publikum rundt om i landet. Hennes repertoar bar også preg av mange coproduksjoner med for eksempel Toten Teater og Hordaland Teater. Dahl samarbeidet med mange svært ulike sceneinstruktører i løpet av tiden på Riksteatret, bl.a. Gunnar Olram, Pål Skjønberg, Barthold Halle, Kirsten Sørlie, Jan  Bull, Stein Winge, Pål Løkkeberg, Thea Stabell og Trond Lie.

Einar Dahl ble på Riksteatret i 19 år (1976-95). I 1994, da teatret fikk en ny teatersjef som ikke ønsket å ha så mange kunstnere fast ansatt, sluttet Dahl. Siden da har han arbeidet som frilanser.

Tidlig i sin karriere leste Dahl tre bøker som inspirerte og formet hans teatersyn. Det var bøker av Meyerhold, Piscator og Grotowski. Den dag i dag er dette tilnærminger til teatret som inspirerer ham i hans arbeide. Spesielt ser vi dette i hans eksperimentering med teaterrommet. I perioden på Riksteatret kunne han ikke arbeide i den retningen da  scenografiene måtte kunne fungere på de ulike scenene på turné. Da Dahl sluttet på Riksteatret søkte han denne måten å arbeide med rommet på. Og hans første egenproduksjon Dager kan vokse fra 1995, kunne vi se dette folde seg ut.

Einar Dahls regikarriere startet med døveteaterversjonen av Mirandolinas Versthus på Riksteatret i 1988. Denne produksjonen gjestet Barcelona, Amsterdam og Washington, så det ble en god start på regikarrieren. Senere regisserte han for frie teatergrupper, Oslo Døveteater, Teater Manu og hadde flere egenproduksjoner. Dahl arbeider konseptuelt som regissør og har ofte også scenografien.

ANDRE SCENOGRAFIOPPGAVER:

“Teskjekjerringprisen” (bare dekorasjonen). Barne- og Uungdomsavdelingen, N.R.K. Fjernsynet - Regi Herman Gran



KILDER:


Einar Dahls privatarkiv. Giver: Einar Dahl, 05.06.2013

Biografi er skrevet av Elisabeth Leinslie, 30.01.2015

Medvirket i