Gyda Christensen

Også kjent somGyda Christensen Hambro, Gyda Andersen, Gyda Monrad Krohn
Født21. mai 1872 (død 20. aug 1964)
FunksjonerRegissør, Koreograf, Skuespiller, Danser, Pedagog, Teatersjef
NasjonalitetNorsk
KjønnKvinne
NettstedSTORE NORSKE LEKSIKON, NATIONALTHEATRET

Om Gyda Christensen

Gyda Christensen (født Gyda Martha Kristine Andersen, også kjent som Gyda Monrad Krogh og Gyda Christensen Hambro 1872-1964) var en norsk skuespiller, danser, pedagog, koreograf, regissør og teatersjef. Hun startet Nationaltheatrets ballettskole i 1910, og i tre perioder (1932-33, 1935-36 og 1939-1945) var hun sjef for Det Nye Teater, senere del av Oslo Nye Teater.

Gyda Christensen var mor til skuespiller Lillebil Ibsen. Hun var gift tre ganger, med Georg Monrad Krohn (Lillebil Ibsens far), teatersjef Halfdan Christensen og redaktør, Høyre-leder og stortingspresident Carl Joachim Hambro.

Les mer

Tilknyttet

Vis alle

Medvirkende i

Vis alle

  • Images (0)
  • Video (0)
  • Audio (0)
  • Files (0)

    Mer om Gyda Christensen

    Gyda Christensen var aktiv som konsertsangerinne før hun debuterte som skuespiller i Cornevilles klokkerChristiania Theater i sesongen 1893/1894. Hun jobbet for Christiania Theater inntil hun gikk over til Nationaltheatret da det åpnet i 1899.

    På Nationaltheatret arbeidet hun som skuespiller, danser og koreograf fram til 1920, med avbrudd for opphold i Tyskland, der hun tok oppdrag som koreograf og pedagog for Deutsches Theater i Berlin, under ledelse av Max Reinhardt. I denne perioden mottok datteren, Lillebil Ibsen, først undervisning av Reinhardt, før hun gikk over i en posisjon som en av ensemblets viktige dansere. Fra 1910 var Gyda Christensen også leder for Nationaltheatrets ballettskole.

    Fra 1920 til 1928 arbeidet hun som instruktør og skuespiller for Centralteatret, og fra 1928 til 1945 var hun ansatt ved Det Nye Teater i Oslo, først som skuespiller og instruktør, i periodene 1932-33, 1935-36 og 1939-1945 også som teatersjef.

    Hun mottok mer og mindre formell danseundervisning fra Den Kongelige Ballets pedagog Emilie Walbom, fra Michel Fokine og fra Djagilevs Ballets Russes i Monte Carlo.

    Som skuespiller spilte Gyda Christensen et variert repertoar. På Nationaltheatret var hennes aller første rolle i åpningsforestillingen, Holbergs Barselstuen (1. september 1899). Senere hadde hun blant annet roller som Anitra i Peer Gynt (1902), Antigone i Kong Ødipus (1907), Hanna Glawari i Den glade enke (1908), Eurydice i Orfeus i underverdenen (1913) og Eliza Doolittle i Pygmalion.

    I sine år på Centralteatret tolket hun blant annet hovedroller i Ferenc Herczegs Blåreven og Frederick Lonsdales Storrengjøring, rollen som Mumien i Strindbergs Spøkelsessonaten og Nora i Et dukkehjem (1922), fru Elvsted i Hedda Gabler og tittelrollen i O'Neills Anna Christie i 1924. Hun spilte hovedrollen i Shaws Candida da den hadde sin norgespremieren våren 1928.

    I sin sjefstid på Det Nye Teater gjorde hun en rekke europeiske dramatikere kjent for det norske teaterpublikum. Hun var opptatt av moderne russisk og fransk teater, og valgte blant annet Leonid Andrejevs Tanken og Edouard Bourdets Krise til oppføring i sesongen 1933/34. Men hun satte også i scene klassikere som Ibsens Hedda Gabler, Vildanden og Fruen fra havet, Holbergs Jeppe på berget, og stykker av nyere norske dramatikere, som Axel Kiellands Mannen som alle ville myrde og Hans Aanruds Storken. Marcel Pagnols Marius ble i hennes regi en av norsk teaters største publikumssuksesser i mellomkrigstiden. Gyda Christensen var heller ikke redd for å sette opp mer kontroversielle stykker, som Kjeld Abells Larsen eller Melodien som ble vekk, Erwin Piscators dramatisering av Jaroslav Hašeks Den tapre soldat Svejk og hans eventyr i verdenskrigen og Clare Boothe Luces Kvinner.

    Ikke sjelden instruerte hun sin datter. Lillebil Ibsen spilte sentrale roller i morens Ibsen-oppsetninger av Vildanden (Det Nye Teater 1942), Hedda Gabler (Det Nye Teater 1943), Fruen fra havet (Det Nye Teater 1945) og Når vi døde vågner (Det Nye Teater 1947). Blant en lang rekke andre mor/datter-samarbeid på Det Nye Teater var også Bayard Veillers Mary Dugan-saken, Agatha Christies Det kom en fremmed (1940), Moss/Kaufmans Mannen som kom til middag (1940) og Noel Cowards Privatliv (1945).

    Gyda Christensens siste sjefsperiode ved Det Nye Teater, fra 1939 til 1945, medførte en vanskelig balansegang. I mai 1941 ble Gyda Christensen utsatt for et mange timer langt forhør av Gestapo. I 1942, året hun fylte 70, ønsket hun å gå av som teatersjef, men hun ble stoppet av de norske nazimyndighetene, som truet med å stenge teatret. Gyda Christensen var i denne tiden i et langvarig kjærlighetsforhold til stortingspresident C. J. Hambro, som var i eksil sammen med øvrige norske politiske ledere. De to giftet seg i 1946.

    Også etter å ha pensjonert seg tok Gyda Christensen gjesteoppdrag som regissør. I 1949 iscenesatte hun Somerset Maughams Jane for Det Nye Teater, med Lillebil Ibsen i tittelrollen, og i 1950, i en alder av 77 år, satte hun opp Jean Anouilhs Elsker, elsker ikke for samme teater, med Ibsen som grevinnen.

    Kilder:

    Oslo Nye Teaters forestillingsarkiv

    Nationaltheatret om Gyda Christensen, http://forest.nationaltheatret.no/Persons/Details/1d16a201-4ddd-4804-bf27-516b8733b2e8

    Store Norske Leksikon om Gyda Christensen, http://snl.no/Gyda_Marthe_Kristine_Christensen

    Norsk Biografisk Leksikon om Gyda Christensen, http://nbl.snl.no/Gyda_Christensen

    Norsk Biografisk Leksikon om C. J. Hambro, http://nbl.snl.no/C_J_Hambro

    Alle tilknytninger

    Medvirket i