Lubos Hruza

Født1933 (død 2. des 2008)
FunksjonerScenograf, Kostymedesigner, Billedkunstner
NasjonalitetTsjekkisk
KjønnMann

Om Lubos Hruza

Lubos Hruza (1933-2008) var en tsjekkisk-norsk scenograf. Hruza arbeidet i Norge (hovedsakelig ved Nationaltheatret) fra 1968, og han ble i Norge i omlag 20 år før han flyttet tilbake til Tsjekkia. 

Lubos Hruzas scenografiske arbeider vant europeisk ry, og hans sterkt ekspressive form ble en inspirasjonskilde for norsk teater. Til hans store scenografiske oppgaver hører en lang rekke Shakespeare- og Ibsen-forestillinger, samt bl.a. skuespill av Dostojevskij, Tsjekhov, Beckett og Arthur Miller.

Lubos Hruza fikk Teaterkritikerprisen i 1979 for scenografien til John Gabriel Borkman for Nationaltheatret.

I sin tale til Lubos Hruza på vegne av Norsk Kritikerlag sa Jo Ørjasæter blant annet dette:

"Og i dette legger vi også en erkjennelse av hva Lubos Hruza har betydd for norsk scenografi i 1970-årene. Den er inne i en utvikling til å bli mer dynamisk medvirkende del av forestillingen enn vi har vært vant til. Og i denne utviklingen er nettopp Lubos Hruza, han selv og inspirasjonen fra ham, en kraftkilde."

I Scenewebs database finnes produksjoner Lubos Hruza medvirket i ved norske teatre.

Les mer

Medvirkende i

Vis alle

  • Images (0)
  • Video (0)
  • Audio (0)
  • Files (0)

Utmerkelser

Mer om Lubos Hruza

Gerd Stahl, som var sjefdramaturg ved Nationaltheatret fra 1986 til 2012, skrev blant annet dette i sin nekrolog over Lubos Hruza:

"Scenograf Lubos Hruza døde i Tsjekkia, 2. desember, 75 år gammel.

Lubos ble ansatt ved Nationaltheatret 10. oktober 1968 og ble øyeblikkelig en viktig medspiller i Arild Brinchmanns moderniseringsprosjekt for norsk teater. Etter Brinchmanns avgang var Lubos etablert i Norge og fortsatte sitt virke som scenograf ved Nationaltheatret, men hadde også oppgaver for Den Norske Opera og andre norske teatre. I alt 88 oppsetninger og prosjekter står anført med hans navn bare på Nationaltheatrets scener i perioden fra 1968 til 1997, da han reiste tilbake til hjemlandet.

Den gamle yrkestittelen 'teatermaler' forsvant definitivt i hans tid. Nye materialer og ny lysteknikk ble innført og forandret scenerommet, åpnet for nye muligheter - og forandret dermed også scenografens metoder og virkemidler.  

Leonce og Lena 1972, En Midtsommernattsdrøm 1973, Peer Gynt 1975, Brand 1978, alle med Edith Roger som instruktør og Lubos som scenograf, og Hedda Gabler 1971, Slott over slott 1974 og Fruen fra havet 1977 med Arild Brinchmann som instruktør, var lysende oppsetninger og løftet norsk teaterkunst.

Ibsen vant Lubos' hjerte. I Toralv Maurstads periode som teatersjef ble den lille Amfi-scenen utvidet til et nytt 'theatre-in-the-round' scenerom, og åpnet i 1980 med en oppsetning av Ibsens Kjærligheten Komedie. Igjen som et samarbeide mellom Lubos og Edith Roger. Finn Ludt hadde omgjort Ibsens tragiske komedie til et syngespill, og scenografien var en eplegren i håpefull blomst, som bredte seg ut over hele Amfi - i dialektisk samspill med borgerskapets sørgelige runddans på scenen.

Andre Ibsen-oppsetninger som huskes er John Gabriel Borkmann, Når vi døde våkner og Rosmersholm. Lubos var en forvandlingsdyktig scenograf. Han behersket det store, tunge hovedscenemaskineriet og skapte spektakulære operaforestillinger, likeså vel som intime scenerom i det lille formatet. Klassikere så vel som nyskrevet dramatikk.   

Våren -68 var Brinchmann godt i gang med nyrekrutteringer og tilretteleggelse av høyere kunstnerisk aktivitet, orientert mot strømninger i moderne europeisk teater.   

Samtidig var Praha utviklet til en smeltedigel for teater, litteratur og film, og byen tiltrakk seg kunstnere og intellektuelle fra hele Europa. Det var den gang Milan Kundera underviste på Kunstakademiet, Václav Havel jobbet som scenearbeider og Heinrich Böll og Günther Grass ble observert på gatekafeene langs Moldau. Dette var Lubos' verden våren 1968. Regissør og skuespiller Jan Kačer var sjef på Cinoherni klub og skapte bemerkelsesverdige, av og til politisk ukorrekte forestillinger på teatrets intime scene, og han hadde engasjert den yngre og begavede Lubos Hruza som scenograf og kostymedesigner.

Som ledd i moderniseringsprosjektet inviterte Brinchmann Kačer til å sette opp en dramatisering av Dostojevskis Forbrytelse og straff på Hovedscenen høsten -68, og Kačer, som takket ja, tok med seg sin scenograf.

Derfor befant Lubos Hruza seg i Oslo, da sovjetiske tanks invaderte Praha 21. august 1968.  Prøvene hadde vart en stund da de to tsjekkiske kunstnerne fikk melding om invasjonen.

Den dagen forandret livet for Lubos Hruza, som halvannen måned senere var ansatt som scenograf på Nationaltheatret. Man kan også si at scenerommet i norsk teater ble forandret i den perioden som fulgte, og at ansettelsen av Hruza bidro til å løfte og utvikle norsk teater."

Kilder:

Epost fra Margareta Hruza, 26.04.2013

Store Norske Leksikon, snl.no, 12.10.2012, http://snl.no/Lubo%C5%A1_Hr%C5%AFza

Medvirket i