Norwegian Critics' Award (1978/79)

Dansekritikerprisen

Winners

  • Images (0)
  • Video (0)
  • Audio (0)
  • Files (0)

    Norwegian Critics' Award (theatre)

    Winners

    • John Gabriel Borkman

      Til Lubos Hruza for scenografien i produksjonen.

      Overrekkelse av Teaterkritikerprisen 1978 / 79

      Teatergruppen i Kritikerlaget for teater-, musikk- og ballett gir kritikerprisen for en fremragende prestasjon i Oslo i sesongen som gikk til en scenograf, Lubos Hruza, for scenografien til John Gabriel Borkman. Og i dette legger vi også en erkjennelse av hva Lubos Hruza har betydd for norsk scenografi i 1970 – årene.  Den er inne i en utvikling til å bli en mer dynamisk medvirkende del av forestillingen enn vi har vært vant til. Og i denne utviklingen er nettopp Lubos Hruza, han selv og inspirasjonen fra ham, en kraftkilde. Vi merker det aller mest i Ibsen-forestillinger han har hatt med å gjøre : Brand ogPeer Gynt, Byggmester Solness og Hedda Gabler og Fruen fra havet, og nå sist altså John Gabriel Borkman. Scenebilder preget av stor skjønnhet, men først og fremst med en aktivt virkende dynamikk i seg, assosiasjonsskapende, fantasispennende, den har brakt det liv som er i Ibsen skuespill intimt nærmere, og samtidig understreket dimensjonene i den – John Gabriel Borkman-scenografien er et utpreget eksempel på det. Og stundom hvelvet en himmel over – mest utpreget, kanskje, i Brand. Hruzas grep på tingene merker vi særskilt klar i Ibsen-stykkene, fordi de for oss har vært så innsnevret i vår egen tradisjon.

      Den tradisjon Lubos Hruza har utviklet seg fra og beriker oss med nå, er den tsjekkoslovakiske, ham kom hit første gang i 1968, om våren, den historiske våren over alle vårer, som gjest, og slo seg til etter hvert, etter å ha stått midt i den hektiske tsjekkoslovakiske teaterblomstringen i 60-årene.

      Som førstescenograf på Nationaltheatret har han stått for scenografien til en lang rekke av dette teatrets viktigste forestillinger, både det store drama og lette komedier – av dem minnes jeg med særlig glede scenebildet til en av Oscar Wilde–komediene, jeg husker ikke hvilken av dem, men scenebildet husker jeg. Men først og fremst klassikere, foruten Ibsen først og fremst Shakespeare, både komedier og tragedie. Hruza har gjestet ved andre teatre også i denne tiden, særlig i utlandet, som Shakespeare-scenograf blant annet i løvens egen hule Stratford-upon-Avon, og virket som lærer i scenografi også, i England. En internasjonal scenograf, med andre ord, som vi er stolte over å ha såpass stor del i.

      For scenografien til John Gabriel Borkman altså, dette færøytresnittet av Øystein Sigurdsson     

      Jo Ørjasæter


      Kilde:


      Epost fra Margareta Hruza, 26.04.2013

    • Lubos Hruza

      Overrekkelse av Teaterkritikerprisen 1978 / 79

      Teatergruppen i Kritikerlaget for teater-, musikk- og ballett gir kritikerprisen for en fremragende prestasjon i Oslo i sesongen som gikk til en scenograf, Lubos Hruza, for scenografien til John Gabriel Borkman. Og i dette legger vi også en erkjennelse av hva Lubos Hruza har betydd for norsk scenografi i 1970 – årene.  Den er inne i en utvikling til å bli en mer dynamisk medvirkende del av forestillingen enn vi har vært vant til. Og i denne utviklingen er nettopp Lubos Hruza, han selv og inspirasjonen fra ham, en kraftkilde. Vi merker det aller mest i Ibsen-forestillinger han har hatt med å gjøre : Brand ogPeer Gynt, Byggmester Solness og Hedda Gabler og Fruen fra havet, og nå sist altså John Gabriel Borkman. Scenebilder preget av stor skjønnhet, men først og fremst med en aktivt virkende dynamikk i seg, assosiasjonsskapende, fantasispennende, den har brakt det liv som er i Ibsen skuespill intimt nærmere, og samtidig understreket dimensjonene i den – John Gabriel Borkman-scenografien er et utpreget eksempel på det. Og stundom hvelvet en himmel over – mest utpreget, kanskje, i Brand. Hruzas grep på tingene merker vi særskilt klar i Ibsen-stykkene, fordi de for oss har vært så innsnevret i vår egen tradisjon.

      Den tradisjon Lubos Hruza har utviklet seg fra og beriker oss med nå, er den tsjekkoslovakiske, ham kom hit første gang i 1968, om våren, den historiske våren over alle vårer, som gjest, og slo seg til etter hvert, etter å ha stått midt i den hektiske tsjekkoslovakiske teaterblomstringen i 60-årene.

      Som førstescenograf på Nationaltheatret har han stått for scenografien til en lang rekke av dette teatrets viktigste forestillinger, både det store drama og lette komedier – av dem minnes jeg med særlig glede scenebildet til en av Oscar Wilde–komediene, jeg husker ikke hvilken av dem, men scenebildet husker jeg. Men først og fremst klassikere, foruten Ibsen først og fremst Shakespeare, både komedier og tragedie. Hruza har gjestet ved andre teatre også i denne tiden, særlig i utlandet, som Shakespeare-scenograf blant annet i løvens egen hule Stratford-upon-Avon, og virket som lærer i scenografi også, i England. En internasjonal scenograf, med andre ord, som vi er stolte over å ha såpass stor del i.

      For scenografien til John Gabriel Borkman altså, dette færøytresnittet av Øystein Sigurdsson     

      Jo Ørjasæter


      Kilde:


      Epost fra Margareta Hruza, 26.04.2013